Engangs- eller returemballasje: når det lønner seg

Returemballasje presenteres som åpenbart bedre — kjøp én gang, bruk femti ganger. Virkeligheten er at det fungerer glimrende på enkelte strekninger og taper penger på andre, og forskjellen er forutsigbar dersom du ser på de riktige variablene.

Først en ærlig advarsel om tallene

Du finner nullpunktstall sitert med stor selvtillit på nett: "returemballasje har tjent seg inn etter 5 til 20 sykluser", "10 til 40 sykluser", "50 til 70 bruk". Vi lette etter kildene. Ingen av disse tallene har en primærkilde, de motsier hverandre, og ingen av dem oppgir hvilke kostnader som er tatt med.

Det akademiske bildet er ærligere og mindre tilfredsstillende. En gjennomgang av 121 artikler fant at metodene for kostnadsberegning "varierer betydelig mellom forskere". Det finnes ingen omforent formel. Den som oppgir deg et universelt nullpunkt, gjetter.

Det som derimot finnes, er solid arbeid om hvilke variabler som betyr noe, og det viser seg å være mer nyttig enn et tall.

De to variablene som avgjør

En fagfellevurdert modell fra forskere tilknyttet MITs Center for Transportation & Logistics rangerte hvor følsom totalkostnaden er. I rekkefølge:

1. Svinnraten — den dominerende variabelen, og betydningen vokser jo dyrere emballasjen er.
2. Returandelen — hvor ofte en retur krever en egen betalt tur. Utslaget blir alvorlig når mer enn rundt 10 % av returene krever det.
3. Innkjøpsprisen — på tredjeplass, bak begge de to over.

Den rangeringen er sakens praktiske kjerne. De fleste bedrifter som vurderer returemballasje, bruker tiden sin på å forhandle enhetsprisen, som er den minst viktige av de tre.

Regnestykket for svinn er verdt å ta innover seg. Har hver tur en uavhengig sannsynlighet for tap, er forventet antall turer ganske enkelt 1 ÷ svinnraten:

• 2 % tapt per tur → 50 turer
• 5 % per tur → 20 turer
• 10 % per tur → 10 turer

En kasse til 10 euro med 2 % svinn per tur bærer altså 0,20 euro per tur i avskrevet innkjøpskostnad; ved 10 % bærer den 1,00 euro. Samtidig krymper returfrakten ikke i det hele tatt. Nettopp den kombinasjonen er måten ukontrollerte eksportstrekninger ødelegger en forretningsplan for returemballasje på.

En felle: de fleste publiserte svinntall er per år, ikke per tur. Et årlig svinn på 10 % med ti sykluser i året er rundt 1 % per tur; med to sykluser i året er det rundt 5 %. Kilder blander rutinemessig de to, og forskjellen er en faktor på fem.

Et virkelig eksempel med virkelige tall

Det mest nyttige publiserte tilfellet vi fant, er en spansk distributør av landbruks- og næringsmidler, undersøkt akademisk. Sammenligningen av tre alternativer på prosesskostnad per syklus:

• Returkasse i plast: 0,21 euro per syklus
• Engangseske i papp: 0,61 euro per syklus
• Leid poolkasse: 0,74 euro per syklus

Returkassen ser ut som en enkel seier — men det tallet holder returtransporten utenfor, og den gjelder bare returalternativet. Da transporten ble tatt med, ble svaret avhengig av volum: returemballasje vant bare der en region genererte mer enn rundt 20 ordrer i året. Under den terskelen var engangsemballasje billigere.

Begrunnelsen som gis, er verdt å gjengi i sitt vesen: jo hyppigere forsendelsene er, desto lettere er kassene å holde styr på. Lav frekvens betyr lang liggetid, dårlig oversikt og høyere svinn.

Resultatet av å optimere på nytt på dette grunnlaget var en reduksjon på 19 % i samlet emballasje- og distribusjonskostnad, og en reduksjon på 31 % i karbonavtrykk. Verdt å merke seg: svaret var ikke "bruk returemballasje overalt" — det var returemballasje i 15 regioner og engangsemballasje i 21.

Når engangsemballasje er det riktige svaret

Publisert forskning og lang praksis er enige om betingelsene:

• Lange transportstrekninger. En fagfellevurdert studie konkluderte rett fram med at der transportkostnadene er høye, kan engangsemballasje være det økonomisk bedre valget — og at utslippene fra å returnere tomgods også kan overstige miljøgevinsten.
• Sjeldne forsendelser til en gitt destinasjon, av kontrollhensynene nevnt over.
• Ubalanserte strømmer, der det ikke finnes returfrakt å fylle.
• Ingen relasjon til mottakeren som gjør retur mulig å håndheve. En returordning er en logistikkavtale, ikke et emballasjekjøp.
• Sterk sesongvariasjon, som tvinger deg til å eie nok emballasje til å dekke toppen mens den står ubrukt resten av året.
• Krav om vask, som legger til en kostnad per syklus som engangsemballasje aldri påføres.

Motsatt er de klassiske betingelsene som taler for returemballasje, korte returavstander med billig returfrakt, jevn etterspørsel, lite eller ingen rengjøring, lang levetid og sammenlignbare strømmer inn og ut.

To poenger som gjelder treemballasje spesielt

For det første en reell regulatorisk fordel: etter ISPM 15 trenger en behandlet og merket enhet som ikke er reparert eller endret, verken ny behandling eller nytt merke i hele sin levetid. En trekasse kan gå i årevis på det opprinnelige stempelet. Returemballasje i tre har ingen løpende behandlingskostnad.

For det andre endrer reparerbarheten regnestykket for svinn. En skadet plastkasse forlater poolen; en skadet trekasse repareres og går tilbake i den. Etter reparasjonsreglene i ISPM 15 kan du skifte ut inntil rundt en tredjedel av komponentene og holde enheten i drift, og erstatningsplater i kryssfiner kan brukes uten behandling fordi de er unntatt bearbeidet trevirke.

Pallekarmer fortjener en omtale her også: fordi de felles flate og sparer mer enn 80 % av returvolumet, løser de den enkeltstående største kostnadsdriveren — returfrakten — bedre enn stive kasser gjør.

Slik bestemmer du deg i praksis

I stedet for en formel, arbeid deg gjennom dette:

1. Hva er svinnraten per tur på denne strekningen — ikke per år? Vet du det ikke, er det din første oppgave, og svaret avgjør ofte saken helt på egen hånd.
2. Hvor stor andel av returene krever en egen betalt tur i stedet for å være med på eksisterende returfrakt?
3. Hvor mange sykluser i året oppnår hver enhet? Dette avgjør hvor mye emballasje du må eie.
4. Hva koster en syklus i rengjøring, kontroll og reparasjon?
5. Hvor mye blåser sesongvariasjonen opp flåten du trenger?

En metodisk merknad fra en emballasjeforsker er verdt å bringe videre: vurder dette med nåverdi og ikke med tilbakebetalingstid. Tilbakebetalingstid har en tendens til å undervurdere gevinstene betydelig, fordi den ser bort fra alt som skjer etter at investeringen er tjent inn.

Vil du regne det gjennom for en konkret strekning, oppgi rute, frekvens, volumer og hva som skjer med tomgodset i dag. Vi hjelper deg heller med å konkludere at engangsemballasje er riktig for en strekning, enn å selge deg et returopplegg som stille og rolig taper penger.