Spør etter bæreevnen til en pall, og du kan få hvilket som helst av tre tall som skiller med en faktor på fem. Å blande dem er ikke et akademisk problem: det høyeste tallet er det som står i salgsmateriellet, og det laveste er det som avgjør om en last blir liggende i en reolbjelke.
De tre tallene
Statisk last er vekten en pall bærer mens den står stille på et fast, plant gulv — for eksempel ved blokkstabling på en plass. Den er høyest av de tre, fordi pallen arbeider i trykk og er fullt understøttet.
Dynamisk last er vekten den bærer mens den flyttes av en truck eller jekketralle. Typisk en tredjedel til en fjerdedel av den statiske verdien.
Reollast, også kalt hylle- eller bjelkelast, er vekten den bærer når den er understøttet bare i de to endene, med et fritt spenn mellom dem. Den er alltid lavest av de tre, fordi pallen nå arbeider i bøyning og ikke i trykk — og det er tallet som oftest mangler i et datablad.
Et datablad for en plastpall illustrerer spredningen godt: en vanlig modell i europallformat er klassifisert til 7500 kg statisk, 1250 kg dynamisk og 1000 kg reollast. Det er et forhold på 7,5 : 1,25 : 1 mellom tre tall som alle med rette beskriver "bæreevne".
Hva standarden faktisk sier
Her er en detalj som overrasker de fleste: ISO 8611, standarden for prøving av paller, definerer verken "statisk last" eller "dynamisk last". Det er bransjeuttrykk. Standardens eget begrepsapparat er annerledes og mer presist:
- Største brukslast — den største nyttelasten en pall kan bære i en bestemt laste- og opplagringssituasjon.
- Nominell last — den laveste prøvelastverdien for angitte opplagringsforhold. Standarden er tydelig på at denne "ikke representerer en faktisk nyttelast på en pall i bruk"; den finnes for å sammenligne ulike paller med hverandre.
- Nyttelast — det pallen faktisk bærer i bruk, som kan ligge over eller under den nominelle lasten.
Standardens prøveprogram lar seg oversette rent til bransjeuttrykkene: bøyeprøver svarer til reollagring, truckprøver til håndtering, og trykk- og stableprøver til blokkstabling. Definisjonen av reollagring er verdt å sitere, for den er kilden til risikoen — "lagring av lastbærere i innkjøringsreoler eller bjelkereoler med frie spenn uten understøttelse".
ISO 8611 bærer også en advarsel enhver ingeniør vil sette pris på: prøveprosedyrene er "tilnærmede simuleringer av bruken av paller", og resultatene bør bekreftes med forsøk i praksis. Et tall på et datablad er et sammenligningsgrunnlag, ikke en garanti for din bestemte last.
EPAL-tallene, og hva som mangler i dem
EPAL publiserer to tall for europallen: en sikker arbeidslast på 1500 kg og maksimalt 5500 kg på den nederste pallen når lastede paller stables på et fast og jevnt underlag.
To ting følger av dette som er verdt å kjenne til.
For det første ser du svært ofte 4000 kg oppgitt i stedet for 5500 kg for stabling. Det tallet stammer fra eldre spesifikasjoner og strengere angitte betingelser. EPALs eget gjeldende tall er 5500 kg; behandle 4000 kg som en konservativ verdi knyttet til bestemte betingelser, og ikke presenter det som EPALs.
For det andre — og viktigere — publiserer EPAL ikke noe tall for reollast i det hele tatt. Den mye siterte "reollasten på 1000 kg" for en europall er en bransjekonvensjon og ikke en publisert EPAL-spesifikasjon. Er reolutformingen din avhengig av den, er det et tynt grunnlag for en sikkerhetsberegning.
Lastfordelingen endrer svaret vesentlig. Ofte siterte trinnvise verdier for europallen er omtrent 1000 kg for en last som ikke er jevnt fordelt, 1500 kg jevnt fordelt over dekket, og opptil 2000 kg for en kompakt last som ligger tett inntil hele overflaten. Pallen har ikke endret seg; bare hvordan vekten er fordelt.
De praktiske reglene
- Dimensjoner reollagringen etter reollasten, aldri etter den statiske. Vil en leverandør ikke gi deg et tall for reollast, er det i seg selv informasjon.
- Se opp for konsentrerte laster. ISO definerer en konsentrert last som en last som dekker mindre enn halve toppdekket. En tung gjenstand med liten anleggsflate kan overskride den lokale kapasiteten mens den ligger godt under pallens samlede klassifisering.
- Kontroller plastpaller nøye. Statiske og dynamiske verdier overgår ofte tre, men reolkapasiteten varierer enormt — grovt sagt fra 500 til 1750 kg avhengig av om det er lagt inn stålarmering. En billig plastpall kan ha halvparten av den reolkapasiteten man vanligvis antar for en europall i tre.
- Spør hvilken temperatur klassifiseringen gjelder ved. Katalogtall er tall ved romtemperatur. For fryse- og kjølelagre betyr dette noe, og det er et rimelig spørsmål å stille enhver leverandør.
- Husk at dette også er et spørsmål om brukte paller. En oppgitt kapasitet beskriver en pall i god stand. Et sprukket bord eller en delt kloss endrer regnestykket, og derfor er kontroll og lastklassifisering den samme samtalen.
Skal du spesifisere paller for reollagring eller automasjon, oppgi opplagringsforholdene og ikke bare en vekt — spennet mellom bjelkene endrer svaret mer enn tonnasjen gjør.
